Artistane, publikum og sola strålte om kapp i Skånevik sist helg. Festivalen vart ein stor suksess og vi gler oss til å starta planlegginga for Skånevik Bluesfestival 2010.
Artistar i 2009
– Alice Cooper (US)
– Trampled Under Foot (US)
– Notodden Blues Band (N)
– Deitra Farr & The Trippers (US/N)
– Beth Hart (US) Vasti Jackson (US)
– Nobodys Business m/G. Aspenes (N)
– Stavangerensemblet (N)
– Kjetil Grande & The Crank Bros (N)
– Big Rooney & The Doghouse (N)
– Watermelon Slim & The Workers (US)
– Ellis Hooks (US)
– Woodleg Odd (N)
– Vetrhus Blues Band (N)
– Margit Bakken m/Band (N)
– Trond Olsen Band (N)
– Hereide & The Bluesgangsters (N)
– Blues in A Cop (N)
Alice Cooper laga eit fantastisk show!
Alice Cooper (US)
Rock’n Roll legenden Alice Cooper lagar musikkmagi i Skånevik i bluesteltet den 4. juli. Utan Alice Cooper hadde det kanskje ikkje vore nokon KISS, Marily Manson, Motley Crue eller David Bowie. I alle fall ikkje Ziggy Stardust. Den såkalla sjokk-rockaren har regjert verda i nesten 40 år. Alice Cooper vert i dag rekna som mannen som vidareutvikla Hard rock/Heavy Metal ved å utvikla sitt image ved å ta i bruk ansiktsmaling og ikkje minst si sceneopptreden som eit «rock `n roll horror show». Alice Cooper var artisten som oppfant «Shock Rock». Du vil verkeleg få ei sjeldan oppleving om du besøkjer bluesteltet i Skånevik den 4. Juli. Ein legende som har seld meir enn 50 millionar album skal opptre. Dette vil bli ein milepel i Skånevik Bluesfestival si historie og du vil få ei oppleving du seint vil gløyma. Gjer deg klar til eit forrykande show denne laurdagskvelden.
Frå websida hans
The iconic hard rocker, who literally invented the concept of the rock concert as theater, returns to what he does best on Along Came a Spider (SPV Records), the 25th studio album of a long and illustrious career which began in 1969 with the release of Pretties for You on Frank Zappa’s Straight label.
From his first solo album, 1975’s Welcome to My Nightmare through releases such as 1994’s The Last Temptation and 2000’s Brutal Planet, concept albums have been a specialty of Alice’s, and this time he spins the story of a serial killer who imagines himself as the most predatory of all insects, trapping his prey, killing them, then enveloping his eight victims in silk, taking a leg from each of them. A web of intrigue, wrapped around some serious hard rock.
Co-produced by Alice with the team of Danny Saber [Black Grape, Rolling Stones, Ozzy Osbourne, David Bowie] and Greg Hampton [Bootsy Collins, Buckethead], songs like the opening «I Know Where You Live» and «Vengeance Is Mine,» featuring a snaking metal guitar solo from Slash himself, evoke such classic Alice anthems as «Is it My Body,» and «Under My Wheels» along with landmark albums like Love It To Death, Killer and School’s Out. There’s also a patented rock ballad in the tradition of «Only Women Bleed» and «I Never Cry» with «Killed by Love.» Along Came a Spider features Cooper’s touring band of drummer Eric Singer, bassist Chuck Garric and guitarists Keri Kelli and Jason Hook. Songwriting was handled by Alice with Saber, Hampton, Garric, Kelli and a few friends including former band member Damon Johnson and Warrant’s Jani Lane.
Along Came a Spider has elements of serial killers such as Hannibal Lecter, Son of Sam, Ted Bundy, Jack the Ripper, Sweeney Todd and Psycho’s Norman Bates with Alice himself taking the central part, acting out the murderer’s diary — challenging reality by Alice Cooper inhabiting the identity of a serial killer who imagines himself a spider. As he has in the past, Alice chronicles a classic battle between good and evil, with inevitable results.
«Evil should get punished,» says Alice. «It should never win. And that, to me, is what’s most satisfying. I may love Darth Vader when I watch Star Wars, but I feel relief when he finally gets what’s coming to him.»
Finally, though, it is beauty that defeats the beast, as the Spider falls in love with one of his intended victims in «The One That Got Away» and «Killed by Love,» before a surprise twist ending worthy of The Twilight Zone.
«Every album I’ve ever done has been guitar-driven rock & roll,» says Alice about Along Came a Spider’s heavy metal edge. «Danny Saber and Greg Hampton are both guitar players. They know all the classic Alice music and began referencing favorite moments before we even started to record. That’s when I first realized this could become a really special Alice album. I know my fans are going to love it.»
The seeds for Slash’s emblematic guitar solo on «Vengeance is Mine» were planted when Alice and Slash shared a dressing room at a NARAS event in L.A. earlier this year. Old friends who have known each other since 1986 and 1987 when a young Guns N Roses opened for Alice, and have appeared on each other’s albums occasionally, the subject of the new album came up.
«I told him to play what he wanted to,» says Alice. «And he came in and just blew it away. I had total confidence he would nail it. I wanted him to do what he does. And he did. It was a guitar hero moment.»
Speaking of Guitar Hero, Alice acknowledges that the game of the same name has introduced a whole new generation to his music. «Every nine-year-old I run into tells me, ‘I can play ‘School’s Out’ and ‘No More Mr. Nice Guy.'»
With a schedule that includes six months of every year on the road, Alice Cooper is bringing his own brand of rock psycho-drama to fans both old and new, and enjoying it as much as the audience does.
Known as the architect of shock-rock, Alice (in both the original Alice Cooper band and as a solo artist) has rattled the cages and undermined the authority of generations of guardians of the status quo, continuing to surprise fans and exude danger at every turn, like a great horror movie, even in an era where CNN can present real life shocking images.
With the Stones-like swagger of songs like «Catch Me If You Can» and «I’m Hungry,» Alice plumbs his roots in twisted garage-band rock & roll. «Before we recorded a single note as Alice Cooper, we were playing stuff we learned from the Animals, the Yardbirds, the Who and the Stones in bars,» he recalls. «There’s always a lot of their influence in my songwriting.»
Trampled Under Foot (US)
Dei tre unge søskena i tok det norske publikumet med storm på Notodden Blues Festival for to år sidan. Dei var på alle sine lepper kort tid etter deira første opptreden. No i sommar kjem dei for tredje gong til Skånevik Bluesfestival. Du kan verkeleg gle deg!
Vi har gjort eit kupp enno ein gong: Dei tre unge søskena Trampled Under Foot frå USA kjem altså til årets festival. Namnet sitt har dei tatt frå ein Led Zeppelin – låt. I fjor gjorde dei som kjempesuksess i Skånevik og på Notodden og publikum har forlanga at dei kjem tilbake i år. Dette er verkeleg artistar som har slått til på kort tid. Kva tid opplevde du sist eit band beståande av tre familiemedlemmer med to venstrehente gitaristar og tre svært gode vokalistar, både kvinnelege og mannlege. TUF vant International Blues Challenge i 2008 og er heilt spesielt blues band med store kvalitetar. Danielle er ein strålande bluessongar og ein dyktig bassist. Kris er ein god trommeslager som også kan synga. Nick er ein fantastisk gitarist som vant Albert King Award for den mest lovande bluesgitaristen i USA for 2008. Desse ungdommane er eit prov på at bluesen verkelg har ein stor framtid!
Notodden Blues Band (N)
Norsk Blues Historie til Skånevik! Notodden Blues Band har 30 års Jubileum i år, og er ute med ny dobbel CD som har fått flotte kritikker! Dette skal feirast med stort show 2. juli på Skånevik Bluesfestival. Den nye CD’en inneholder 30 låter, og de aller fleste av disse har tidligere kun vært tilgjengelig på vinyl. Gode nyheter på nyåret for Notodden Blues Band og Bluestown Records. NBBs nye samlealbum Så Langt Som Hit… Halve Fua Ute har allerede solgt ut førsteopplaget på 2000 eksemplarer.
Albumet som oppsummerer de norske bluespionerenes 30-årige karriere, ble også det mest solgte i 2008 i platebutikken desiBel på Notodden til tross for at platen ikke kom ut før i desember. På snaue tre uker i salg før jul knuste Notodden Blues Band andre artister som AC/DC, Kurt Nilsen, Metallica og alle de andre i årsomsetning i Notoddens eneste faghandel for musikk.
Bluesbandet anno 2009, fra høyre Trond Ytterbø, Jørn Øystein Johansen, Jørn Pedersen, Jan Sigurd Pettersen og Torgeir Hefre.
Deitra Farr ( US )
Ho var på festivalen i 2007 og gjorde stor suksess på fleire frontar: Som vokalist var ho strålande og her traff ho sin ektemann som er svensk og som bur i Haugesund. Ho har også seinare haldt strålande konserter på HOB, og kjem i år med sitt norske band: The Trippers, (Rune Rødne-Keyboard, Roald Holmstrom-Gitarr, Arne Haugen-Trommer og Krister Palais-Bass). Vi ser vekeleg fram til å høyra henne under festivalen til sommaren. Familien vekslar no mellom å bu i Chicago og Haugesund.
Mange meiner at Deitra Farr er ein av bluesbyen Chicagos beste vokalistar. Ho er energisk, lidenskapeleg og ein spennande soul – og bluesartist, som i løpet av si karriere er blitt nominert til mange prisar. Karriera starta i 1975 med deltaking i lokale soulband. Hennar blueskarriere starta i begynninga av 80-åra. I sin song går ho ofte tilbake til sine soul-røter. Ho han sunge med fleire band og har turnert mange gonger både i Europa og USA. Deitra Farr har gjeve ut fleire solo CD-ar og delteke i mange CD-prosjekt saman med andre artistar. Ho kjem til å laga eit forrykande show under Skånevik Bluesfestival. Her opptrer ho med The stop tripping bluesband.
Kort biografi
Deitra Farr is considered one of Chicago ’s top vocalists, according to Living Blues Magazine (May 1997). Fiery, energetic, and soul-stirring describes this woman, who has over the years been nominated for Traditional Female Blues artist of the year by the W.C. Handy Awards, Female Blues Artist of the year by the Living Blues Critics Awards, the British Blues Connection Awards, and the Les Trophees France Blues awards.
This Chicago native began her career in 1975, singing with local soul bands, before starting her blues career in the early 1980’s.
From 1993 to 1996, Deitra was the lead singer with Mississippi Heat, recording two CD’s with this all-star group.
In 1997, Deitra resumed her own solo career, continuing to sing blues, while reaching back to her soul music roots. After recording on eight previous CD projects with others, she recorded her first solo CD, “The Search is Over”, for the London-based JSP records. In 2005, Deitra released her second JSP CD “Let it Go!”
The multi-talented Deitra Farr is also a published writer, poet, songwriter, and painter. A graduate of Columbia College (Bachelor of Arts in Journalism), Deitra has recorded many of her own compositions and has written articles for the Chicago Daily Defender, The Chicago Blues Annual, and the Italian blues magazine il Blues. Currently she has a column «Artist to Artist» in Living Blues Magazine.
In 1990, Deitra represented the Chicago Tourism Bureau in Düsseldorf, Germany and has toured England, Iceland, Finland, Norway, Canada, Holland, Belgium, France, Switzerland, Italy, Yugoslavia, Greece, Israel, Austria, Latvia, Portugal, Sweden, and Mexico.
Deitra toured Europe with the 2000 Chicago Blues Festival with Lil Ed and the Blues Imperials. In 2003, Deitra completed a six week British tour with Otis Grand and Bobby Parker, as the American Festival of the Blues II. She did the 2004 Chicago Blues Festival European tour with Jody Williams and Andrew “Jr. Boy” Jones.
The Italian newspaper, The Pistoia La Nationale, proclaimed Deitra Farr “Regina del Blues”. Be
Beth Hart (US)
Beth Hart er ei tøff dame. Jenta frå USA med den røffe stemmen har levd eit hardt liv og går ikkje av vegen for å leva ut smerten gjennom musikken. I 2005 gjorde ho stor suksess i Notodden og no kjem ho igjen til Noreg for å spela tre konsertar. Den første under Skånevik Bluesfestival. Ho har gjeve ut fire CD’ ar. Alle med god kvalitet. Den siste frå 2007, 37 Days, viser at ho også er ein svært god låtskrivar som skriv om følelsar og tankar på det personlege plan. Mange samanliknar hennar kraftfulle stemme med Janis Joplin!! Gle deg til å møta henne den 3. juli i Skånevik.
Danny Saber (Producer/Remixer The Rolling Stones, U2, David Bowie) skriv dette om Beth hart: » Beth’s got an awesome, one-of-a-kind voice. She’s really something special. What I liked about Beth from the very first time I saw her perform was her intimacy and sincerity. It was like the audience was invited to hear her in her own living room.»
Frå hennar biografi
Beth Hart has been down a long road…from the top of the charts to the lowest place you can be in life. And that journey has been reflected in every album she’s released.
She leads you by the hand through her experiences, re-living every joy and weeping over every sorrow. You see it in her lyrics, you hear it in her music, and you feel it in every sweet sigh and every savage scream that’s on every track she’s ever made. Her edgy, no-non-sense approach to her art is what has made her truly one-of-a-kind.
As it happens to all true survivors, ultimately, life revealed itself to Beth and now she’s arrived at the place she’s always dreamed of: a place of love, spirituality and, most of all, contentment.
It wasn’t always that way.
Her first album “Immortal”, was full of the pomposity of rock cut with the agony of blues. From the time it was released, it had more going for it than most new artists can ever hope for. Three of music’s superstar producers teamed up to make this album , each of them mesmerized by her raw, powerful voice. With the wealth of experience and credits that Hugh Padgham, David Foster and Mike Clink brought to the project, how could it fail to be anything other than USA multi-platinum? But Beth knew there was something missing. “We were too cocky and I didn’t really know what I wanted. As good as the talent on the album was, it never captured the simple truth of our live performances.”
Vasti Jackson (US)
Han var her i fjor og fikk terningkast 6 i Haugesunds Avis. Han laga eit heidundrande show og kjem tilbake i år. Dette veit vi blir stort. Vasti Jackson frå Mississippi er ein av dei mest talentfulle og kreative bluesmenn av den unge generasjon. Han er ein stor gitarist med djup kjennskap til bluesrøtene og han lagar eit flott sceneshow. Han spelar blues, han syng blues, han skriv og produserer blues, ja – han føler blues.
Ein kommentator på YouTube skriv:
– Eg opplevde han på ein scene i Belgia sist sommar. Du verda for ein artist! For eit show! Den karen «tok livet av» alle dei andre bluesfyrane som spelte på festivalen den dagen. Spesielt då han spelte ”Hey Joe”.
Les meir på engelsk
Guitarist, songwriter and producer Vasti Jackson may well be the busiest musician in Mississippi. In the last several years, the Hattiesburg resident has appeared in several feature films, a documentary and a TV show, co-produced a Grammy-nominated album, and worked as a session man and road musician for numerous artists. Jackson also performs with his own band and as a solo acoustic act, and recently stepped up front with a new CD, “No Border to the Blues,” that might be seen as a distillation of all the work he’s accomplished to date. «I love collaborating, but this CD is me putting the music out there from my own personal inspiration,» Jackson explains. «There’s music that’s more traditional blues, acoustic, electrified and more rocking, but at the core of it is a compelling Mississippi attitude.»
”Alongside straight-ahead blues workouts are “Up In Here,” a survey of Mississippi blues venues that features hip-hop beats; “Sweet Magnolia,” a ballad that pays tribute Jackson’’s home state; and several songs that have a New Orleans feel. The album also contains several Jackson compositions that first appeared in other media. Jackson wrote “Casino in the Cottonfield” for “Last of The Mississippi Jukes,” a 2003 documentary about Jackson’s Subway Lounge, and also performed the song in the film “Infidelity,” which appeared on the Lifetime network, starring Kim Delaney.
Jackson first performed his composition “Train Rolling” in the film “Warming By the Devil’s Fire,” part of Martin Scorcese’ PBS Blues series, and “America, Proud and Strong” is a patriotic anthem that Jackson wrote for the Mississippi ETV show “Mississippi: The Birthplace of America’s Music.” Guests on the CD include Bobby Rush, who plays harmonica on “The Fix-it Man,” bassist George Porter, Jr. of Meters fame. Jackson’s wife, Kathi, provides backup vocals, and his 17-year-old son Keisean, a pianist, is showcased on “Katie Webster’s Hands,” a tribute to the Louisiana pianist whose band Jackson led in the 1980s and early ‘90s. Jackson, whose grandfather and grandmother both played acoustic guitar, grew up in McComb, and played his first professional gig at 15 with local blues heavyweight Big Moody. In the late ‘70s he moved to Jackson, where he studied music at Jackson State under instructors Kermit Holly, Jr., and William W. “Prof” Davis. More informally, he credits local guitarists Jesse Robinson and Skeets McWilliams for instructing him about, respectively, blues and jazz.Once in town, Jackson began working with gospel groups including the Williams Brothers and the Jackson Southernaires, soul and blues artists Geater Davis, Tommy Tate, and Sam Myers, and his own funk and R&B group, Wisdom.
Nobody`s Business m/Gina Aspenes (N)
NOBODY`S BUSINESS m/Gina Aspenes har en solid posisjon som et av Vestlandets mest populære og erfarne bluesband.
Bandet har sin base i Bergen, men har i flere år også turnert andre deler av landet med stor suksess. I tillegg har det også blitt et par utenlands turer, og i 2006 ble bandet bl.a. invitert til å delta på Shetland Blues festival.
Med saftige trommer, brusende orgel, spenstig bass, ektefølt bluesgitar, og ikke minst en røff kvinnestemme, har bandet utviklet sitt helt spesielle sound. Konsertene inneholder en utsøkt blanding av eget stoff og spesielt utvalgte gromlåter fra noen av tidenes største artister innen blues, jazz, funk, og klassisk rock. Publikum kan lett fornemme en musikalsk linje fra britiske John Mayall og Fleetwood Mac, via Colosseum og Jeff Beck, til amerikanske navn som Freddie King, Buddy Guy, The Allman Brothers, Stevie Ray Vaughan, og Robben Ford, for å nevne noen.
Nobody`s Business skiller seg ut blandt mengden av norske bluesband med sin store musikalske spennvidde, og har høstet stor anerkjennelse i det norske bluesmiljøet som et meget godt liveband,
hvor bandets erfarne musikere alle bidrar til høy kvalitet, og hvor musikken og spillegleden alltid står i høysetet.
Nobody`s Business er :
Gina Aspenes, vokal – Harry Finseth, orgel/piano – Tore Kvalvik, gitar – Kjetil Huus, bass
Bjørn Moe, trommer
Stavangerensemblet ( N )
«Kan’kje finna fingen», «Ta ein kjangs», «Ska det ver, så ska det ver», «På bommen».
Stavangerfolk kan songane til Stavangerensemblet, og bandet er ein del av byen si kulturhistorie og identitet. Etter 16 års pause vakna rockarane igjen i 2001, og spelar i dag med ein energi som kan ta pusten frå nokon og einkvar. Alt er som det var, med andre ord.
I fjor og for tre år sidan gjesta dei Skånevik Bluesfestival med stor suksess. Dei laga begge gongane eit «heidundrande» show ved House Of Blues og har lova å følgja opp dette med lika stor intensitet i år.
Frå ein konsertomtale i Stavanger Aftenblad:
– Hun er tydeligvis ikke alene om å ha store forventninger når byens første store rockeband skal spille så juleflesket fordamper. Stemningen var høy da gjengen entret scenen akkompagnert av Stavanger Energis trivelige julemusikk. Det var tydelig at de fire erfarne rockerne koste seg godt. Froddien skuffet ikke, men ga alt fra første stund. Det gikk på engelsk og norsk, og første sang var originalt nok «Blue Christmas» framført i kongelig stil. Med glitrende lys rundt mikrofonstativet og glinsende svetteperler på brystet vrikket Rønli seg rundt på scenen i kjent stil og serverte den ene klassikeren etter den andre. Han ropte på Åse, lette etter fingen, og prøvde å få folk til å forstå at det som er smått kan være ligaså godt, hele tiden med en god porsjon sjarm og humor. Stavangerensemblet hadde på forhånd lovet å servere mange godbiter, og det løftet holdt de og vel så det. –
Kjetil Grande & The Crank Bros (N)
«Kjetil Grande sounds fantastic! I just loved him!» – Eric Clapton
Kjetil Grande er en av Norges fremste og mest aktive bluesmusikere gjennom en årrekke. I 2007 vant han spelemannsprisen for beste blues-CD. Han startet sin karriere som gitarist i det legendariske norske bluesbandet Good Time Charlie, som 20 åring. I 1999 gav GTC ut den kritikerroste platen «Oochie Coochie» (nå relansert på Itunes).
I de fem årene Grande spilte i GTC , besøkte han alt av norske blues klubber og festivaler, og fikk også spille med flere internasjonale legender som Mike Sanchez, Pinetop Perkins, Bob Margolin og Jimmy Dawkins. Grande spilte også i denne perioden i bandet til Johnny «Guitar» Augland.
I 2004 trakk Grande seg fra GTC og skaffet seg nye musikalske erfaringer som session gitarist med flere kjente norske pop-rock og blues artister. Han innledet også et musikalsk samarbeid med Vidar Busk, som fremdeles er å høre på diverse norske musikkfestivaler.
I 2007 gikk Kjetil Grande i turne-dvale og bestemte seg for å satse alle kort på en solokarriere. Han samlet et band bestående av sine instrument-favoritter Gunnar Sæter (trommer) og Audun Ramo (bass) og jobbet frem sitt eget låtrepertoar. I november 2007 kom Grandes debut soloalbum «Uppers, Downers, Screamers & Howlers», som høstet sterke anmeldelser, før Grande i februar i år vant spellemannsprisen i klassen blues, i konkurranse med Vidar Busk og Bjørn Berge.
I år og i fjor har Grande turnert en rekke norske blues klubber og spilte på flere av landet fremste blues & roots festivaler.
I fjor inviterte Eric Clapton personlig Grande som oppvarmer på hans konsert i Bergen. I høst og vinter turnerer Kjetil Grande med sin blues trio «Kjetil Grande & The Crank Bros.» Kjetil Grande turnerer også med sitt rockeband «Grande».
Big Rooney & The Doghouse (N)
Bandet ble grunnlagt etter at bandet hadde gjort seg bemerket som et utpreget Live-band under Steinkjerfestivalen i august 2008. Første store oppgave ble i september 2008 en 10 dagers turné som backing-band for amerikaneren James Harman. På turnélisten sto både Hamar Music Fest og Blues In Hell. Hele bandet reiste så i oktober 2008 til legendariske Sun Studio i Memphis for å spille inn første del til nytt materiale. 5 låter ble spilt inn og første singel – ”Stray Cats & Wild Dogs” ble sluppet som musikkvideo på YouTube allerede 19. november.
Bandets første plate – med arbeidstittelen ”Doghouse Party – Sun Studio Edition”- er planlagt å slippes under en større festival sommeren 2009. Bandet reiser tilbake til Sun Studio i påsken 2009 for å fullføre plata. Musikalsk beveger bandet seg i aksen tyngre melodisk rock’n roll med Sterkt innslag av blå toner i det musikalske fundamentet. Musikken har tydelig inspirasjon og referanser fra artister som Nick Cave, Seatsniffers, Tom Waits og White Stripes. Dette betyr at bandet Live sannsynligvis vil appellere til et publikum i alderen mellom 25 og 50 med sterke preferanser i 70- og 80- talls rock’n roll register. Dette gjenspeiler seg også på de som viser interesse på bandet’s MySpace – side:
Rune Myhren: Bandleder, låtskriver, vokalist og munnspiller. Inspirert av George ”Harmonica” Smith sin energiske kromatiske munnspillteknikk ble Myhren etter hvert dedikert til å mestre dette kraftfulle instrument. Myhren skjønte fort at han måtte lære av de beste og fikk munnspill-esset –Mark Hummel – til å lære seg de nødvendige triks på veien til målet. Bandet Myhrens Dam ble stiftet i 2003 og Myhren reiste til San Francisco for å spille inn albumet – ”Sampled Minds”. Hyppig turnering med storheter som James Harman og Gary Primich førte Myhren til Austin, Texas i 2006 for å gjøre albumet – ”60 Days Of Passion” med nettopp, nå avdøde, Gary Primich som produsent og med eks. Fabulous T-Birds pianist – Gene Taylor som gjeste-artist. Sommeren 2006 turnerte Myhren i 5 uker som munnspiller i duo med legenden Lazy Lester.
Glenn H. Gran: Glenn er en av de mest anvendelige blues-gitarister i Norge. Mestrer flere stilarter og er en god tolker av så vel Jimmy Vaughan som Elvis’ supergitarist Scotty Moore. Glenn er en energisk gitarist med en særdeles tydelig profil på scenen. Som resten av bandet så har også Glenn tilegnet seg internasjonal erfaring gjennom de senere år å ha backet artister som James Harman, Lazy Lester og R.J. Mischo. Alle disse har uttrykket begeistret for Glenn’s energi og smakfulle egenskaper som rytmegitarist. Glenn er også en glitrende vokalist som publikum vil få oppleve både i No Cash og The Doghouse.
Anders Damås: Bandets trommeslager har samarbeidet med Myhrens og Gran siden 2004, men flyttet i 2006 til Bergen. Han har nå flyttet til Hamar og er nå fast trommeslager både i Big Rooney & The Doghouse og No Cash. Influert av trommestorheter som Stephen Hodges (James Harman, Tom Waits), Fred Below (Ches og DJ Fontana (Elvis). Fra sin tid i Bergen har Anders hatt faste oppdrag for Good Time Charlie og Rock’n Roll Roosters. Anders har også – som de andre i bandet – stødig backet amerikanske artister som James Harman, Lazy Lester og R.J. Mischo.
Ole Martin Røsten: Bandets bassist og desidert yngste medlem – kun 21 år gammel. Ole Martin var for bare få år siden Heavy Metal bassist, men bandets gitarist – Glenn – fikk ham til å lytte til Willie Dixon, Lee Rocker og Johnny Cash. Ikke lenge etter kjøpte Ole Martin sin første ståbass. Resten er historie – lytt selv – her har dere en av de største bass-talenter på mange år. Ole Martin har allerede – tross sin unge alder – med suksess backet storheter som James Harman, Lazy Lester og R.J. Mischo.
Watermelom Slim & The Workers (US)
Ingen ringare enn legendariske Watermelon Slim & The Workers (US) er første band som er klar for Skånevik Bluesfestival 2009. I 2008 vant dei to Blues Music Award for beste CD og beste Bluesband. Litt av ein prestasjon! Watermelon Slim og hans band er inkarnasjonen av dei djupaste og mest opprinnelege røtene i amerikansk musikk. Dei vil gje deg ei stor oppleving i Skånevik til sommaren!
Han vart fødd i Boston og vaks opp in Nord Carolina. Bill “Watermelon Slim” Homans har spelt og sunge blues over heile USA, i Europa og i Søraust Asia. Han har spelt med store stjerner som Bonnie Raitt, Robert Cray og John Lee Hooker. I Frankrike har han spelt saman med Jack Dupree. Saman med Michael Newberry på trommer, Ronnie Mack på gitar og Cliff Belcher på bass er Watermelon Slim & The Workers eit av dei mest etterspurte blues band i dag. Dei lagar verkeleg show som vert snakka lenge om.
Frå deira biografi
At least once in every man’s life everything seems to come together magically. When the road leading to such times is long and grueling, the zenith becomes exponentially more rewarding. Bill Homans a.k.a. Watermelon Slim is the extraordinary wheel man behind this redemption story road trip.
In December 2006 Watermelon Slim garnered a record-tying six 2007 Blues Music Award nominations for Artist, Entertainer, Album, Band, Song, and Traditional Album of the Year. Only the likes of B.B. King, Buddy Guy and Robert Cray have ever landed six. His 2006 self-titled release was ranked #1 in MOJO Magazine’s 2006 Top Blues CDs, won the 2006 Independent Music Award for Blues Album of the Year, hit #1 on the Living Blues Radio Chart, debuted at #13 on the Billboard Blues Radio Chart ahead of both Robert Cray and North Mississippi Allstars, and won the Blues Critic Award for 2006 Album of the Year.
In April, 2007 Watermelon Slim and The Workers released The Wheel Man, his second for NorthernBlues Music and his fourth album in five years. Jerry Wexler, a huge Watermelon Slim fan after hearing Slim’s 2005 self-titled release, eagerly offered to write the liner notes upon listening to early tracks saying Slim «is a one-of-a-kind pickin’ ‘n’n singing Okie dynamo.» The CD hit #1 on the Living Blues Radio Charts, #2 on the Roots Music Blues Charts and debuted in the Top 10 in Billboard’s Blues charts.
Vetrhus Bluesband (N)
Helge Tverdal, Vokal – Daniel J. Kambestad, Munnspill – Kjell A. Bauge, Gitar- Kjetil Huus, Bass – Bjørn Moe, Trommer.
”Har du hørt det? Vetrhus kommer til by’n, Norges råeste party bluesband kommer… Her er det bare å skaffe seg billetter fort som fillern for her blir det liv og stemning gjennom taket”
I 1991 ble Vetrhus født. På en gammel husmannsgård oppi Odda dalen kunne man en sen vinternatt høre de første skrikene og med litt velvilje kanskje begynnelsen på en gitarsolo og et trommebrekk, de første skrittene ble gjort i tunet, og Vetrhus vokste raskt, treningsgrunnlaget ble gjort i en gammel silo, som fungerte som øvingslokalet.
I dag er Vetrhus blitt et voksent band som har tatt de Norske blues scener med storm, bandet har en egen evne til å ”fange” sitt publikum og ta de med seg på en tur gjennom sin heftige, råe og energiske musikk verden. Vetrhus viser en ekte entusiasme og spilleglede fra scenen som du sent vil glemme, det er praktisk talt umulig å sitte rolig på stolen når Vetrhus-toget kommer opp i stor fart, og det skjer fra første låt. Dei har hatt stor suksess før på Skånevik Bluesfestival og i år spelar dei på House of Blues.
Vetrhus har besøkt flere av de store festivalene Norge, Notodden, Skånevik, Hell og Bragdøya for å nevne noen. Flere av bluesklubbene har også lært de trivelige karene fra Odda å kjenne. Bandet har høstet gode kritikker både live og på plate, og er flittig spilt på landsdekkende radio, Vetrhus har også spilt live på Radio p4
Vetrhus har i dag sin beste besetning noen gang, og på en konsert med Vetrhus kan du oppleve individualister i halsbrekkende stunt samtidig som du kan oppleve driv og samspill av ypperste klasse. Det kan ofte bli litt ”sirkus” men det er tøft og rått, akkurat sånn som vi liker det.
Da er du herved ønsket velkommen til en forrykende kveld med Vetrhus. Gjør som alle andre og ta deg en tur med Vetrhus-toget, en tur du sent vil glemme.
Woodleg Odd (N)
Woodleg Odd er et av landets mest produktive og aktive soul/bluesband, og er tilbake med konserter på ”hjemmebane” etter en vellykket gjennomføring av sin fjerde USA-turné. Denne gangen ble åtte nye stater besøkt, og både konserter og plateinnspilling stod på programmet. Base for studioarbeidet var Memphis Tennessee der bandet samarbeidet med ”Superprodusent” Jim Gaines (Santana, Stevie Ray Vaughan, Tower of Power, Huey Lewis m.fl.). Med helproffe studio-fasiliteter i et av Memphis legendariske studio, fikk Woodleg Odd lydfestet det som blir karakterisert som det absolutt beste fra bandet noensinne ! Det sier ikke rent lite for et band som har både Spellemanns-nominasjon 06, Årets blues cd 02 og Skandinavias beste blues cd 06 på samvittigheten…
Lansering av det som blir bandets femte cd er planlagt på nyåret, men allerede nå blir flere smakebiter fra det kommende albumet servert live.
Bandet har i løpet av 8 år prestert å gå fra å være husbandet til Sykkylven Rhythm & Bluesklubb til å ha spilt på flere store norske klubb- og festivalscener, og i tillegg gjennomført fire USA-turnéer samt sju turnéer i England ! Bandets CD’er har blitt solgt i mer enn 20 land og over flere kontinent (Europa, USA, Asia, Australia).
”Nye” Woodleg Odd
Med ny vokalist Adam Douglas fra USA, har bandet fått tilført «ny energi». Særegen stemme og karismatisk scenepersonlighet medvirker til at Woodleg Odd i dag fremstår mer profesjonelt og komplett enn noensinne, og bandets internasjonale ambisjoner er ikke akkurat mindre nå med Adam med på laget. Spilleplanen for 2009 inkluderer allerede flere festivaler både i USA og Norge, og i tillegg satses det som aldri før på klubbjobber rundt omkring i hele Norge.
Bluesens redningsmenn
Woodleg Odd har siden første USA-turnéen i 03 fått svært gode kritikker, og under forrige USA turné kom kritikere sågar med påstanden om at Woodleg Odd er bluesens ”redningsmenn”. Dette fordi musikken vekker bluesinteressen hos stadig nye tilhørergrupper. Variert bluesbasert musikk i moderne innpakning må til for å fenge stadig nye generasjoner, og akkurat her er kjernen til bandets filosofi. Med andre ord representerer Woodleg Odd ett friskt pust på den norske så vel som den internasjonale musikkfronten med kvalitetslåter og bred publikumsappel.
Samtlige låter på bandets 4 CD-utgivelser er egenproduserte, og konsertene med Woodleg Odd består i tillegg til eget stoff av kremlåter fra bluesens klassikere som bla. Robben Ford, Stevie R. Vaughan og Scott Henderson. Beskrivende stikkord for en konsert med Woodleg Odd er med andre ord musikalsk variasjon med prestasjoner på høyt internasjonalt nivå, ispedd solide doser spilleglede og humor !
Ellis Hooks (US)
Alt som 15 åring bestemte Ellis Hooks (US) seg for å bli songar. Han reiste heime frå og på kryss og tvers av USA og tok jobbar hos for å tena til livets opphald. Etter kvart blei hans svært gode soul – og bluesstemme kjent og han fikk eit større publikum. Han har budd i fleire år i Europa og har opptredd på store festivalar som Montreux Jazz Festival og Poretta Soul Festival. I 2002 ga han ut albumet Undenieable som fikk svært god omtale. The London Times omtalte det som eit av årets sterkaste album og omtalte Hooks som ein ung Wilson Pickett. Magasinet Time Out belønna albumet som Årets Soulalbum. Han er rett og slett ein glitrande Soul – ,blues – og R&B-songar. I juli kjem han til Skånevik!
Frå biografien på engelsk
Until the arrival of Ellis Hooks on the 21st century blues and soul scenes with his now-signature meld of R&B, blues and Southern gospel, it seemed that the great stories surrounding these musics had already been told and passed into antiquity with the great names assigned to them Otis Redding, Muddy Waters, Howlin’ Wolf, James Carr, and Sam Cooke, to name a few.
Not so. Ellis Hooks was born in Bayminette, Alabama, between Birmingham and Montgomery. He is the 13th of 16 children born to sharecroppers. According to legend, he didn’t own a pair of shoes until he was eight. Hooks began his singing career as a child leading the church choir, but fell under the sway of the soul, blues, and country music his older brothers listened to on the radio. The voices of Sam Cooke, Otis Redding, and Little Milton were sheer enchantment for the youth. At the age of 15, Hooks decided to seek his fortune as a singer and left home. He hitchhiked across the United States, working odd jobs, and playing and singing for anyone who would listen on street corners, and eventually landed in New York. In the city he slept where he could, played the occasional club gig on Bleeker Street, and spent many days singing in Central Park.
In the storied way Hooks’ life has unfolded, Diana Ross heard him in Central Park and,taken with his unique vocal style which blends the soul croon and blues growl, offered him a recording session at the famed Power Station studio. Hooks decided that he needed to wait on this session until his songs were more developed and ready to be recorded. He wasted no time in making his next career move. He earned enough for a one-way trip to Europe and spent time living in Paris, Amsterdam, and in Milan, where he played tube stops and street corners. It’s a time he looks back on fondly: «European audiences receive you; they’re open and they treat you like family. In the United States you have to fight for every audience member,» he told this journalist in an interview.
Hooks returned to New York in 1995 where he released his long awaited debut CD “Undeniable” which was issued on the European Zane label in 2002 and caught the ear of critics all over Europe, Time Out, in the U.K., acclaimed it the soul album of the year and it earned Hooks the headline spot on the BBC’s World Music Festival on New Year’s Day 2003.
Hooks toured incessantly playing club gigs, and he won an opening slot for Terence Trent D’Arby, where he played for over 40,000 people. Hooks also won the admiration of Carla Thomas and appeared at both the Montreux Jazz Festival and Poretta Soul Festival as her special guest. Hooks has issued two more albums. First, there’s the rollicking “Up Your Mind”, on the Evidence label; it was released in late 2003, and garnered Hooks a W.C. Handy Award nomination. March 2004 saw the release of the stunning “Uncomplicated” (entitled “Hand of God” in Europe) on the Artemis label, and it gathered a storm of notoriety and praise on both sides of the Atlantic from critics and fans. An album project Hooks worked on in the
1980s, “The Godson of Soul”, was reissued by Evidence Records on CD in 2005, followed on the label by a new album, “Another Saturday Morning”, in 2007. Hooks is the true continuum in the celebrated Southern traditions of soul, blues, and gospel; his voice, while reminiscent of some of the greats, is nonetheless his own, and his phrasing is a trademark. Given the powerful nature of his recordings and his now-storied intensity in concert, Hooks may indeed be the artist who brings these historic traditions back into the musical dialogue and onto the charts in the 21st century.
Margit Bakken m/Band (N)
Etter MANGE år ute på veien med sine musikalske prosjekter, er hun snart klar med sitt debut album. Våren 2009, nærmere bestemt APRIL er Margit Bakken`s første solo plate klar, og publikum vil nok oppleve nye sider ved denne Blues dama. Plata vil få et variert innhold med en spennvidde fra Blues, Folk, Soul, til et snev av noe litt mer rocka. Det er vel kanskje det man kaller roots….?
Hun har selv skrevet de aller fleste tekster og melodier, som er arrangert med GOD hjelp fra dyktige musikere.
Bandet hun har med seg til Skånevik består av:
Trommer & Perk. Eivind Kløverød
Akk. Gitar & El gitar Jonny Aasgaard
Bass Finn Tore Tokle
Orgel / Piano Espen Fjelle
Konsertene hennes vil inneholde et godt knippe med nye låter, samt noen av ”sviskene” som har blitt hennes varemerke og som hun elsker som sine egne.
De fleste som har blitt kjent med Margit de seneste årene, forbinder henne nok med ”Damer i Bluesen” og samarbeidet hun har hatt i flere år med Rita Engedalen. De har besøkt uttalige små og store scener i hele Norge, med den akustiske blå timen, der noen av de viktige damene i blueshistorien blir presentert i ord og toner..
Det er mange år siden Margit Bakken har besøkt festivaler medeget band, men som Telemarksjenta selv sier det – ”Detta blir stas – eg gler meg”
Trond Olsen Band (N)
«A new day coming» er første singel og tittellåt fra albumet som slippes 2. februar 2009. Dette er blues på sitt aller, aller beste! Og vi tror det vil falle i smak hos fler enn de mest ihuga bluesfans.
Trond Olsens låter har et sterkt personlig uttrykk, der alvorlige tema får en optimistisk tone og alt fra sugende blues til funky rytmikk har en sentral plass.
Som band har TOB holdt sammen i to år, men de fire musikerne har lang fartstid fra forskjellige band og sjangre i Bergen og Sotras musikkmiljø. I tillegg til å skrive egne låter, anses Trond å være både en habil gitarist og vokalist. Med seg i bandet har Trond, Morten Bergstrøm (trommer), Kåre Glesnes (Bass) og Lars Hammersland (tangenter).
Med stor respekt for den verden av lyd som springer ut fra sjangeren Blues, har de funnet seg vel hjemme i sitt eget blå toneland. Om Trond selv aldri har vært i Chicago, eller Mississippi, så har han sine inspirasjoner fra bluesartister som f eks Freddie King, B.B. King, Robert Johnson og ikke minst Robben Ford og Larry Carlton.
Hereide & The Bluesgangsters (N)
Bandet har siden 2005 imponert publikum med sine utadvendte og energiske framføringer. De møttes på musikklinja på Stord VGS, og ha siden spilt sammen på mange ulike arrangement. Gangstergutta kan fronte med storslagne meritter. Talentprisvinnere under Skånevik Bluesfestival 2006, bandet har oppvarmet for artister som blant anna: Paul Rodgers, Pretty Things, Hungry John og Tommy Kristiansen. I 2006 deltok Bluesgangsters på Notodden Bluesfestival. I 2007 havna HBG i studio for første gang, og etter en kort og hektisk helg blei resultatet plata ”No Sugar”.
Etter en periode der medlemmene i HGB hadde andre prosjekter, kom de i august 2009 sammen igjen for å starte opp som ein energisk og sprudlende trio. Det nye og spektakulære showet har inspirasjon fra bluesstorheter som: Eric Clapton, Peter Greens Fleetwood Mac, Buddy Guy, Stevie Ray Vaughan, Freddie King, Robben Ford og John Mayer. Bandet speler en miks mellom den gamle og ”ekte” storbybluesen, og den moderne funky powerbluesen i arven etter SRV.
Nå er guttene i Hereide and the Bluesgangsters klare for veien og er ledig for booking.
Glem gangstarap. Gangsterblues er den nye vinen!
Besetningen:
Bård Henrik Hereide – Vokal/Slagverk (Skånevik)
Simon Sandvik – Bass (Bømlo)
Stig Are Sund – Gitar (Os)
”Responsen under konserter har hvert fantastisk, på konsertene gir de alltid full gass og har fått mange til å lukke opp øyene. Alle i bandet har etter kvart opparbeidet seg mye konserterfaring og er omtalte som et «showband».
Blues in a Cop (N)
Blues in a Cop er et blues-rockband der musikerne er tilknyttet Oslo politidistrikt. Bandet har eksistert siden 1995, og har spilt live på en rekke klubber, puber og festivaler, der Notodden Bluesfestival og Smuget i Oslo er blant de mest kjente. De laget et flott show her i fjor og skal i år opptre på vårt berømte Blues Cruise. Her vil det virkelig svinge. I 1990 var det noen tjenestemenn ved Sentrum politistasjon i Oslo som begynte å leke med tanken om å starte et politiband. I forbindelse med kampanjen «Fra bagatell til helvete», så politibandet «U-05» dagens lys. Bandet ble brukt i forbindelse med denne holdningskampanjen rundt om på skoler og i ungdomsmiljøer. Da kampanjen ble avsluttet, besluttet bandmedlemmene at de ville fortsette med å spille musikk. Låtmaterialet var stort sett coverlåter fra kjente band og artister som Creedence, Elvis o.l.
Overgang til blues
I 1994 ble det bestemt at bandet skulle dreie stilen inn mot blues. Grunnen til dette var at nye medlemmer kom inn i bandet med en betydelig bluesballast i ryggsekken. Gitarist Tor Arne Gjelsnes hadde spilt i flere bluesband før han valgte å bli med i «U-05». Ny bassist ble med i 1995 og siden den gang har besetningen vært stabil. Navnet ble byttet til et mere sivilt navn. Etter mange navneforslag ble «BLUES in a COP» valgt. Navnet gjenspeiler bluesen i enhver politimann. Enhver kan jo bli ganske «blå» på slutten av et nattsett?
Mange oppdrag.
Med en stabil stamme i bandet begynte det å bli kontinuitet i øvingene og spilleoppdragene økte på. Bandet kom inn i varmen på livested nr. 1 i Oslo, SMUGET, og i de tre siste årene har det blitt ca. 15 spillejobber ved dette stedet, og en rekke andre jobber rundt om i Østlandsområdet, hvor også en del av bluesklubbene er representert blant spillestedene. Ikke minst har bandet opptrådt på Notodden Blues Festival i 1997 og 1998. Sommeren 1999 spilte bandet på Sandnes Sykkelbluesfestival og World Police & Fire Games i Stockholm.
