Artistane, publikum, dei som jobba for festivalen, arrangørane og veret gjorde sitt til at dei blei ein strålande 14. bluesfestival i Skånevik. Mange tusen koste seg i den flotte bygda vår.
Artistane i 2010!
– Beth Hart (US)
– ZZ Top (US)
– Blue Fredrik (N) Eddie Cotton (US)
– Joanna Shaw Taylor (UK)
– Orbo & The Longshot (N)
– Noora Noor (UK)
– Reidar Larsen & The
– Storytellers (N)
– Rita Eriksen (N)
– Knut Reiersrud (N)
– Bergen Bluesband (N)
– Hard Luck Bluesband (N)
– Stavangerensemblet (N)
– Terje Frigaard (N)
– Billy T Band (N)
– Trampled Under Foot (US)
– Aynsley Lister (UK)
– Bjørn Berge (N)
– Hereide & The Bluesgangsters (N)
– Vetrhus Blues Band (N)
Beth Hart (US)
Ho gjorde stor suksess i fjor og kjem tilbake i år. — Det har vore ein storm av folk som ville ha henne tilbake etter fjorårskonserten. Ho var knallpopulær og eg har arbeidd ei stund for å få henne tilbake, fortel leiar for Bluesfestivalen, Alf Warloe Christohersen. Ho gler seg stort til å komma tilbake til denne flotte plassen, Skånevik.
Beth Hart er ei tøff dame. Jenta frå USA med den røffe stemmen har levd eit hardt liv og går ikkje av vegen for å leva ut smerten gjennom musikken. Ho har gjeve ut fire CD’ ar. Alle med god kvalitet. Den siste frå 2007, 37 Days, viser at ho også er ein svært god låtskrivar som skriv om følelsar og tankar på det personlege plan. Mange samanliknar hennar kraftfulle stemme med Janis Joplin!! Gle deg til å møta henne den 3. juli i Skånevik.
Danny Saber (Producer/Remixer The Rolling Stones, U2, David Bowie) skriv dette om Beth hart: » Beth’s got an awesome, one-of-a-kind voice. She’s really something special. What I liked about Beth from the very first time I saw her perform was her intimacy and sincerity. It was like the audience was invited to hear her in her own living room.»
Frå hennar biografi
Beth Hart has been down a long road…from the top of the charts to the lowest place you can be in life. And that journey has been reflected in every album she’s released.
She leads you by the hand through her experiences, re-living every joy and weeping over every sorrow. You see it in her lyrics, you hear it in her music, and you feel it in every sweet sigh and every savage scream that’s on every track she’s ever made. Her edgy, no-non-sense approach to her art is what has made her truly one-of-a-kind.
As it happens to all true survivors, ultimately, life revealed itself to Beth and now she’s arrived at the place she’s always dreamed of: a place of love, spirituality and, most of all, contentment.
It wasn’t always that way.
Her first album “Immortal”, was full of the pomposity of rock cut with the agony of blues. From the time it was released, it had more going for it than most new artists can ever hope for. Three of music’s superstar producers teamed up to make this album , each of them mesmerized by her raw, powerful voice. With the wealth of experience and credits that Hugh Padgham, David Foster and Mike Clink brought to the project, how could it fail to be anything other than USA multi-platinum? But Beth knew there was something missing. “We were too cocky and I didn’t really know what I wanted. As good as the talent on the album was, it never captured the simple truth of our live performances.”
ZZ Top ( US )
Dei tøffe og verdskjende blues-rockarane i Texas-gruppa ZZ Top går på scenen fredag 2. juli i Vestlandets Blueshovedstad. Vi er utruleg stolte over å få dei til Skånevik.
Denne gruppa har millionar av fans over heile verda. Dei har rykte som eit formidabelt live blues – rock band og har seld mange millionar plater. Den blei danna i 1969 og består av Bill Gibbons, Dusty Hill og Frank Beard. Gruppa har framleis same besetningen som i starten. I 2004 blei dei vald inn i Rock’n’Roll Hall of Fame. Du vil garantert få ei fantastisk oppleving og vi trur det blir svært stor rift om billettane denne kvelden.
ZZ Top ga ut si første LP i 1970 og starta med ein omfattande turnevirksomhet i USA der dei etter kvart blei svært populære. Dei turnerte mellom anna saman med BB King og Muddy Waters og på deira ”Worldwide Texas Tour” i 1976 blei det seld langt over 1 million billettar.
I starten av 80 åra begynte gruppa også å turnera i Europa. Dei blei meir og meir populære og deira niande LP Eliminator førte til at dei fikk sitt store gjennombrot på verdsbasis. Karakteristisk i denne perioden var bruk av orginale og morosame musikkvideoar med vakre kvinner og raske bilar. Typisk var det også at kledde seg med store hattar, solbriller og langt fullskjegg. Musikken deira på 80-talet meir og meir prega av synthesizere og modere rytmer og dei fjerna seg frå sitt blues-rock opphav.
Utover i 90 – åra gikk dei meir og meir tilbake til røtene som bluesmusikarar og i 1996 kom CD-en Rhythmeen som markerer at dei er tilbake i blues-rocken si verd. ZZ Top vert framleis rekna som svært store blues – og rokemusikarar og deira CD – Mescalero frå 2003 har fått svært gode kritikkar.
Bill Gibbons er rekna som ein av USA sine beste bluesgitaristar med påverknad frå mange stilar, mellom anna av Peter Green. ( Som har gjesta Skånevik Bluesfestival to gonger.) Dusty Hill og Frank Beard ( den einaste utan skjegg ) utgjer den ultimate rytmeseksjon. ZZ Top sin musikk er karakteristisk, kraftfull, djup og fylt med sjel og 100 % amerikansk i sitt opphav. Velkommen til konsert med ZZ Top i Skånevik!!
BlueFredrik (N)
Fredrik Strand Halland er allerede i en alder av 16 år et kjent navn i musikk bransjen. Han har spilt gitar siden han var 7 år sammen med sin far, bassisten Frank Halland. Da han var ni år gammel, begynte han i lære hos gitaristen Mads Eriksen, som introduserte Fredrik for bluesen.
Fredrik har sammen med sitt band spilt for publikum i Norge, Sverige, Sveits og USA, hvor Fredrik med band spilte på «The Knitting Factory» i Hollywood
Fredrik ble invitert av organisasjonen Heart of Gold Entertainment, en organisasjon som jobber for å gi unge musikere muligheter.
I løpet av våren 2009 var Fredrik på en turné til USA hvor han spilte konserter på klubber i Dallas Texas og samtidig slapp. EPén Crossfire. Sommeren 2010 er Fredrik og band klar for festivaler i Norden.
“It’s obvious that Fredrik has studied Stevie Ray Vaughan, Jimi Hendrix and the other great players who preceded him. That’s natural. The amazing point is that he plays with such dexterity and clarity. His choice of notes is far beyond the norm and he exhibits pure soul. One can simply look at Fredrik and tell he “feels” what he plays. Amazing for one so young! … Fredrik Strand Halland is rapidly becoming a star in Norway. Hopefully his star will shine throughout the rest of the world.” – John Rhys, Bluepower.com
Joanne Shaw Taylor (UK)
Fra BluesNews’ anmeldelse av Joanne Shaw Taylors plate White Sugar i 2009
Joanne Shaw Taylor er 24 år gammel og kommer fra Birmingham i aller nitristeste England. Hun har turnert med sitt eget band siden hun var 14, og hun turnerte i Europa som 17-åring sammen med Dave Stewart, Candy Dulpher og Jimmy Cliff. Hun kan også skryte av å ganske sikkert være den eneste tenåringsjenta som noensinne har vært invitert til en studiosession med Bill Wymans band. Favorittgitaren hennes er en Telecaster, og det er ifølge henne selv fordi den har en litt smalere hals som gjør det lettere for henne som har relativt små hender.
Musikalsk henter Shaw Taylor mye fra gitarister som Stevie Ray Vaughan og Albert Collins, og hun medgir villig vekk at det var SRV som fikk henne tent på å spille bluesgitar. Synger gjør hun som et lykkelig møte mellom Dusty Springfield og Etta James – med en dash Bonnie Raitt innimellom. Ti år på veien har også gjort henne så stø at det er vanskelig å tro at dette faktisk er en debutskive. Det hjelper selvsagt at selskapet sendte henne til Memphis og studioet til Jim Gaines, der Steve Potts og Dave Smith, henholdsvis trommer og bass, ventet på henne. Det er å gå ut fra at de hadde det moro mens de spilte sammen med ungjenta fra England, det lyder i hvert fall sånn. Og den selvsikkerheten hun legger for dagen avslører at hun neppe lar seg plukke på av noen, selv om de har vært i gamet mye lenger enn hun har, dette er en fest fra første note og resultatet ble da også så steinsolid at heller ikke en mastring i Tyskland kunne ødelegge det. Dette er rett og slett ufattelig imponerende.
Shaw Taylor kaster ikke bort plassen på coverlåter, samtlige ti låter på White Sugar er skrevet av henne selv, og det er en glede å kunne fastslå at det ikke er en eneste gymsokk å spore blant dem. Dette er rett og slett en elektrisk bluesplate i elitesjiktet, og det er og blir vanskelig å ta inn at opphavskvinnen kommer fra aller trausteste England.
Det er egentlig ikke noe poeng å trekke frem spesielle låter her, men hvis du står i platebutikken og lurer på om du skal ha denne kan du bruke åpningslåta Going Home” og instrumentalen ”White Sugar” som referanser.
For alle som liker elektrisk blues er dette et helt nødvendig kjøp, om ikke annet for at du skal kunne si at du var med fra starten av. Og tror du nå at dette var et blaff så kan jeg anbefale et søk på YouTube. Der finnes det et sekstitalls videoklipp som mer enn underbygger at Joanne Shaw Taylor har nok å bygge på til å bli her i lang tid fremover.
Eddie Cotton jr (US)
Eddie Cotton jr. ein ein svært dyktig elektrisk bluesgitarist og blues-/soulsongar frå Clinton, Mississippi. Han har sin musikalske bakgrunn frå Jakson State Universitiy og timer hos den kjende bluesmannen King Edward Antoine. Han hadde også ansvaret for musikken i kyrkja som faren var prest i. Eddie Cotton gjorde ein god figur som Robert Johnson i filmen som blei laga om den legendariske bluesgitaristen. Han hadde også ei hovudrolle i ein film som blei laga for å trekka turistar til Mississippi. Dei siste åra har han turnert mykje saman med bandet sitt i USA og i Europa. I sommar kan du oppleva den store gitaristen i Skånevik.
ORBO & The Longshots ( N )
ORBO & The Longshots er et norsk rock and roll band band fra Bergen. Bandet ble dannet av vokalist og gitarist Ole Reinert Berg-Olsen alias ORBO i 2000.
Bandet har gitt ut fire album, og vant Spellemannprisen 2008 for albumet High Roller. Signerte platekontrakt med Columbia i 2009. Er ellers å finne på det norske plateselskapet Blue Mood Records / Grappa.
Ole Reinert Berg-Olsen begynte å spille gitar i en alder av syv år. Han var inspirert av artister som John Lennon, Tom Petty, The Rolling Stones, Warren Zevon og Los Lobos. I 2000 startet han bandet Orbo & The Longshots, hvis musikk er blitt beskrevet som «det mannlige motstykket til Sheryl Crow».
Bandet spilte en del på Den Stundesløse i Bergen, før stedet ble nedlagt. I 2003 spilte Orbo & The Longshots på talentscenen Underwood under Norwegian Wood-festivalen i Oslo. Samme år kunne de nå et landsdekkende publikum i NRK1-programmet «Absolutt norsk».
Debutalbumet Seven, ble gitt ut under Bergenfest i 2005 og ble spilt inn i Compass Sound Studio, Nashville, med Claudia Scott som produsent. Legendariske Kevin Welch var også med som gjesteartist på en av låtene.
Anmelderne falt for musikken, og flesket til med «Det bor en fullblods låtskriver i 22-åringen» (Dagbladet) og «Orbo (Ole Reinert Berg-Olsen) debuterer med et selvfinansiert album spilt inn på syv dager i Nashville. Slikt krever stor tro på egne krefter, heldigvis har 22-åringen både stemmen og talentet som trengs» (Bergens Tidende).
Bandets andre album Genuine Handmade Rock’n’Roll (2006), ble spilt inn i legendariske Sun Studio, i Memphis. Plata ble svært godt mottatt i pressen og i 2007 spilte bandet over 75 konserter, inkludert en tre ukers turné i USA. Bandet ga også ut EPen Dead man Walking i 2006.
Orbo & The Longshots’ tredje album High Roller, kom i 2008 på Grappa/BlueMood. Albumet ble spilt inn «live» i studio i Seattle og inkluderer blant annet Chuck Berrys blåserrekke «The Kings Of Swing» i tillegg til «The Northwestern String Quartet». High Roller vant Spellemannsprisen i 2008/09.
Etter å ha blitt signert på Sonys legendariske label Columbia spilte Orbo inn albumet Masquerade. Det skjedde i gitarhytta til Kurt Nilsen på Hardangervidda, hjemme hos Kurt Nilsen, på Sotra, i Oslo og hjemme hos Orbo. Orbo er produsent på platen, sammen med Kurt Nilsen og Eirik Grønner.
Rita Eriksen (N)
Rita Eriksen forbindes av de fleste med den kvinnelige stemmen på «Tir n’a Noir». Høsten 2008 feiret hun 20 års jubileum som artist og ga ut soloalbumet «Hjerteslag» som solgte til gull på kort tid.
Søskenduoen ERIKSEN der hennes bror Frank utgjør den resterende halvparten har vært Ritas hovedprosjekt siden 1992. Frem til 1998 ga de ut fire sterke album; «Two Blue» (1992), «The Water is Wide» (1994), «Alt Vende Tebage» (1995) og «Blåmandag» (1998) og etablerte seg som noen av Norges mestselgende artister. ERIKSEN fikk Spellemannprisen for «Two Blue» og ble nominert for «The Water Is Wide» og «Alt Vende Tebage». ERIKSEN blir spilt mye på norsk radio og spesielt deres versjon av den kjente Alf Prøysen melodien «Sønnavindvalsen» og den irske folketonen «The water is wide» har gjort ERIKSEN til allemannseie i Norge.
Rita debuterte i 2006 som syngende skuespiller på Rogaland Teater i stykket «Skyfri Himmel» med sanger av Bjørn Eidsvåg. Stykket ble en formidabel suksess og gjestet også Det Norske Teateret sommeren 2007 til fulle hus og stormende jubel.
I tillegg er hun flittig benyttet av det norske musikkmiljøet. Bl. a. Vamp, Jonas Fjeld, Bjørn Eidsvåg, Tre Små Kinesere, Hellbillies, Ytre suløens Jazzensemble, Sandvika Storband, Reidar Larsen, Bjørn Berge, og Christian Ingebrigtsen ( Frelsessarmeens juleplate 2006). Hun var dessuten med på Vamps «I full symfoni» der hun sang Tir n’a Noir med KORK i et opptak fra Rockefeller. Denne CD’en solgte over 150000 eks. DVD’en fra samme konsert ble en tilsvarende suksess med over 20.000 solgte eks. Rita har medvirket på hyllestplater til Alf Prøysen (Sønnavindvalsen), Erik Bye (Hildringstimen) og Johnny Cash (I guess things happen that way).
I 1996 ga Rita ut albumet «Tideland» med den kjente irske sangerinnen Dolores Keane for Kirkelig Kulturverksted. Dette var en CD som ble veldig godt mottatt og viste at Rita Eriksen også behersket å synge norsk, tradisjonell folkemusikk. Allsidighet har egentlig alltid vært Ritas varemerke.
Et annet vellykket musikalsk samarbeid som har pågått over flere år er med to av Norges mest profilerte kvinnelige sangere, Anita Skorgan, Hilde Heltberg i gruppen Queen Bees. I 2005 kom CD’en «From the Fountain» og gruppen har konsertert jevnlig over hele landet til publikums begeistring.
Våren 2009 kom samlealbumet «De aller beste» med ERIKSEN. Albumet ble liggende hele våren og sommeren på VG lista og tilbragte tre uker på førsteplassen. I november 2009 kom Rita med en juleutgivelse. Den var årets jule CD for Frelsesarmeen.
Reidar Larsen ( N )
Norges ukronede blueskonge», «Mr. Blues», «Mr. Boogie Woogie», osv. – kjært barn har som kjent mange navn, og dette er bare noen få av de betegnelsene som har vært brukt om Reidar Larsen gjennom de mer enn 25 årene som har gått siden han startet sitt eget bluesband parallelt med å være tangent-traktør i grupper som Stavangerensemblet og Smalhans. Han har gitt ut 12 album.
Født i Oslo i 1955 og flyttet til Stavanger ca. 5 år gammel og har bodd her siden. Han har gjestet Skånevik Bluesfestival flere ganger med stor suksess og er årets vinnar av Bluesprisen under Spelmannsutdeleinga.
Selv forteller Reidar Larsen dette om tilblivelsen av det siste albumet «Kom inn te oss» – det aller første med norske tekster siden albumdebuten for 27 år siden:
Dette albumet har tatt både veldig lang og veldig kort tid. Tanker om en norskspråklig bluesbasert utgivelse går i hvert fall et par tiår tilbake – for eksempel så TONO-registrerte jeg sangen ”Little venn” i 1985…
Når jeg her bruker ordet ”bluesbasert” er det fordi hovedimpulsen min i alle år har vært bluestradisjonen i hele sin bredde, og da med svært så uklare grenser mot ”beslektede” sjangere som gospel, New Orleans-tradisjonen(e) og diverse Louisiana-uttrykk, samt ”sørstatsrock”, soul, samt litt mer ”jazzige” ting – kort sagt det vi kan kalle afroamerikanske musikkuttrykk særlig fra sørstats-regionen i USA. Å blande dette med tekster på Stavanger-dialekt har på ingen måte vært noen fremmed tanke, med min bakgrunn fra bl.a. Stavangerensemblet og Smalhans, samt mangeårige samarbeid med folk som Gunnar M. Roalkvam og Svein Tang Wa. Men det tok altså litt tid…
Innspillingen tok derimot veldig kort tid: vi brukte ei kort og intens uke etter prinsippet om ”live-i-studio” på grunnopptakene, gjorde noen få reparasjoner og pålegg gjort av gode venner og kollegaer som ekstrahjelp. Deretter (hurtig?)mixer. Og dermed var det i grunnen gjort. En grunntanke for meg har vært å la ’ekte håndspilt musikk’ gjennomsyre hele atmosfæren og sounden på plata, da jeg etter hvert velger å være betydelig mer opptatt av virkelig enn virtuelt liv! Så at det enkelte steder ligger igjen ”rester” fra studio er ikke helt tilfeldig, og blant annet en konsekvens av at noen av de sangene som opprinnelig var tenkt å fades ut har fått bli værende i hele sin lengde – og i tråd med tradisjonen åpent for improvisatorisk musikalsk dialog der og da, høyst farget av den enkelte musikers uttrykk samt mangel på andre tradisjoners ferdige og utskrevne arrangementer. Da håper vi bare at resultatet er blitt noe som erverd å høre på også for andre enn oss sjøl…!
Noora Noor (N)
Opplev en forrykende konsert med Norges glitrende komponist og souldronning, Noora Noor. Dette er dama som fikk anmeldere til å juble for plateutgivelsen «Soul Deep» og som tok festivalnorge med storm, og nå er hun klar igjen. Med Nooras lekre låter, hennes eksplosive energi, intense tilstedeværelse og enorme spilleglede er dere garantert en stemningsfull konsert. Ho er årets vinnar under Spelemannsutdelinga som Beste kvinnelege artist.
Noora Mohammed Noor (født 8. juli 1979 i De Forente Arabiske Emirater) er en norsk musiker, komponist og sanger. Hun er av somalisk avstamning, men kom til Norge fra De Forente Arabiske Emirater da hun var 8 år. Allerede som 15 åring ble hun signet til Warner. Noora ble kjent i Norge etter utgivelse av albumet Curious i 1999, spesielt med låten «Need You» skrevet av Noora og Tor Erik Hermansen. Videoen til låta ble hyppig sendt på MTV i hele Europa i programmet «The Lick». For platen vant hun årets «Hit Award 2000» som beste kvinnelige artist.
Sommeren 2001 sang Noora rollen som Maria Magdalena i Bentein Baardsons oppsetning av musikalen Jesus Christ Superstar. Hennes andre plate kom i 2004; All I Am. Albumet ble produsert delvis i England og delvis i USA. Noora har også et sterkt engasjement for humanitært arbeid og har blant annet vært ambassadør for Norsk Folkehjelp, arbeidet for kvinner i u-land for CARE Norge samt gjort arbeid for Plan Norge. Hun har vært med i fredsprosjektet One People og deltok i den forbindelse med på en One People-singel høsten 2007 sammen med Mike Scott fra The Waterboys. Hun deltok også på Nobels Fredspris-konsert med Morten Harket.
I november 2008 reiste hun til USA for å spille inn plate med bluesvirtuos Kid Andersen. Kid og Noora Noor spilte inn hele albumet med amerikanske musikere fra Little Charlie & the Nightcats på 12 dager. Albumet med tittelen Soul Deep er klart et retro-sprang for Noora Noor, men der Amy Winehouse og Duffy går lett bakover i Motown stilen, dykker Noora dypere ned i Southern Soul og albumet gir til tider mer assosiasjoner til Stax enn Motown. Albumet ble sluppet 16. mars 2009 på det lille selskapet Blue Mood Records, og har høstet svært gode kritikker i norsk presse og av publikum.
I klubbsammenheng opererer Noora med en korist og band, altså totalt 6 personer. På festival og større klubber er det 3 korister, og i spesielle anledninger full blåserekke.
Knut Reiersrud ( N )
Han var har i 2005 og gjorde stor suksess. Frå Dagbladet sin omtale av CD’en «Pretty Ugly» som Reiersrud fikk Spelemannsprisen for i 2004: Knut Reiersrud er først og sist en ekte bluesmann. Men han er også en nysgjerrig verdensmusiker som elsker å eksperimentere. «Pretty Ugly» er en bluesplate, men det hadde ikke vært en Reiersrud-plate om det ikke også var et snev av noe annet her – f.eks. soul, jazz (kanskje inspirert av makker Knut Borge i «BluesAsylet» på NRK P2) og folkemusikk, som så mange ganger tidligere. Og – «Pretty Ugly» er hundre prosent Reiersrud. Her har han virkelig fått bruk for tørrtreninga på Tandbergs spolebåndopptaker som ung gutt, for det er bare én utøver på dette albumet. Han heter Knut Reiersrud, og han spiller gitarer, piano, orgel, fender rhodes, munnspill, glockenspiel, bass, trommer og perkusjon – og han synger bedre enn noen gang. Er det virkelig gitarfantomet Reiersrud som triller kule pianotoner på «Worried Life Blues» ?
Frå Knut Reiersrud si webside
When he was ten, Knut Reiersrud recorded Miles Davis and Mikael Urbaniak from the radio on his sister’s cassette player. Two years later, he and his brother bought themselves guitars after seeing Buddy Guy and Muddy Waters on TV. At eighteen, Knut became an overnight sensation when the same Buddy Guy and Otis Rush, having heard him for the first time, embraced him and immediately invited him home to Chicago.
Knut Reiersrud (1961) is known to most people as a guitarist. It’s now twenty years since he had the honour of playing with his legendary heroes. Since then he has played at 5,000 concerts, made more than 100 records, of which he has considered only five to be worthy of releasing under his own name, and in between times learned to master ten different string instruments. The problems arise when you try to explain what kind of guitarist he is. A man who always travels around with eight guitars because they have been tuned differently according to where the music comes from is versatility personified.
Reiersrud’s unique talent shines out through all this versatility. In some inexplicable way, he creates an aura around the notes that is pure Reiersrud, whether he is playing African, Indian, Norwegian or American folk music, whether he dwells sobbingly, dances with cat’s paw virtuosity over the strings or is downright noisy. It sometimes sounds as though he is giving birth to the notes right there and then, possibly as a result of his never using a plectrum because he wants to be close to the strings. His playing seems to find the essence; it evidences fundamentality, understanding and a sense of origin. All this is due to his insatiable curiosity and enviable openness. On the other hand, he can also be surprisingly conventional, as when he maintains that modern blues consists of good and less good copies of the great masters.
Stavangerensemblet ( N )
«Kan’kje finna fingen», «Ta ein kjangs», «Ska det ver, så ska det ver», «På bommen».
Stavangerfolk kan songane til Stavangerensemblet, og bandet er ein del av byen si kulturhistorie og identitet. Etter 16 års pause vakna rockarane igjen i 2001, og spelar i dag med ein energi som kan ta pusten frå nokon og einkvar. Alt er som det var, med andre ord.
I fjor, og for to og tre år sidan gjesta dei Skånevik Bluesfestival med stor suksess. Dei laga alle gongane eit «heidundrande» show ved House Of Blues og har lova å følgja opp dette med lika stor intensitet i år.
Tidens tann gnager ikke på Ensemblet
Om CD-en Samlekasse i Stv. Aftenblad i aug. 2009: Trønderne har DumDum Boys, nordlendingene Unit Five og Zoo, bergenserne Jan Eggum og sørlendingene eh… makrellen. Vi rogalendinger har Stavangerensemblet.
Hele 25 år etter det verneverdige veteranbandets foreløpig siste album, «Knappar og glansbilder», foreligger endelig det første samlealbumet. «Samlekasse» inneholder 21 låter: 19 gamle og to nye («Nattergal» og «Den stysta stintå»). Dessuten bys vi en råsterk bonusplate med ni videoer og frittstående konsertopptak samt hele den tv-sendte Nattrock-konserten fra Drammenshallen natt til 1.mai 1981. Meningen var at noen doser frisk rock skulle få radikal norsk ungdom til å holde seg hjemme i stua framfor å springe rundt i byen og lage revolusjon.
Alle hitene
«Samlekasse» inneholder alle «hitene», det vil si de mest populære radiolåtene – for Ensemblet var aldri noe typisk singleband, sjøl om tre 45-plater ble sendt ut i løpet av bandets platekarriere. Og radiohitene kom stort sett fra ett album – fra salgssuksessen «Ska det ver… så ska det ver!» (1981). Vi snakker her om «Radio», «Foggel i dag», «Kvellen va kalle» og «Smått e’ godt». Alle disse er med på «Samlekasse». Dessuten kan vi plusse på med lokalradiofavorittene «Blyge Harry» og «Trega deg igjen» fra debutalbumet «Ta ein kjangs!» (1979).
Også de fleste klassikerne – låtene som fansen har dyrket som hellige lokale rockrelikvier i alle år – er med. Det vil si «Kan’kje finna fingen», «Vogt Dem for hunden», «Jean Franskmann», «I Bergen» og «Sjikkelige sjømann».
Hard Luck Blues Band (N)
De var her i 2006, gjorde stor suksess og er velkommen tilbake i år!
Det hele startet i forbindelse med et CD-prosjekt våren 1991 der gitarist Oddvar Solheim var hovedperson. Utgivelsen fikk navnet «To the bone». Prosjektet ble Hard Luck Blues Band, som etter mye turnering gikk i studio, og resultatet ble utgivelsen ”Wourld of trouble” (1995), og Hard Luck’s tredje utgivelse «Unfinished business» (2001).
De to siste med Svein Ole Fjelde på vokal. HLBB er nå på det 18 året og feirer 20 års jubileum i 2011.
Bandet har siden 2003 byttet munnspiller og trommeslager og består i dag av: · Oddvar Solheim – Gitar · Svein Ole Fjelde – Vokal · Thomas Ognedal Matre – Bass · Arnt Ove Kvernenes – Munnspill · Vidar Støyva – Trommer
HLBB har de senere årene fått mye oppmerksomhet både i inn og utland: Første norske bluesband valgt til månedens band (August 2008) i Scandinavias største bluesmagasin Jefferson
Europeiske radiostasjoner har også fattet interesse I HLBB blant annet:
Radio Coteaux (France) – Bluesiana radio (Netherlands) – Radio Holstebro (Denmark)
HLBB har flere uker ligget på 10 mest spilte band på internettradioen: www.songplanet.com
Dette har medført at vi gjennom cdbaby (www.cdbaby.com/cd/hardluckbluesband)
i 2008/ 2009 har solgt ett 100 talls cder verden over, og spilt festivaler i inn og utland blant annet Dundee Blues Bonanza (Skottland), og turnert i Danmark m.m.
Hard Luck BB har også gjort flere turneer med blues musikere fra USA og UK.
(Blant annet turne med RJ Mischo 2009, og Don Wise (Delbert McClinton band) på Sildajazz 2007)
Pressen har i 2009 skrevet :
Congratulations, Hard Luck Blues Band
Your song, «Baby how come» was chosen by DJ Zjhok as his favorite of all the songs uploaded to SongPlanet.com
3/27/2009: I don’t have much complaints here. For the type of song that this is, I LOVED IT. The performance was excellent and it was very well played. Im sure this is not a crossover hit but people who love blues or funk music will enjoy this very much, I know I did.
2/8/2009: Very funky, the voice matches with the type of song and very good vocal performance. Its very well played, I really enjoyed the musical arrangements especially the horns and the electric guitar breakdown. Overall good songs and I can see this doing good on some radio stations but not a hit.
1/8/2009: I actually like the sound of this band from what i´ve heard so far, nice feel and groove to them.
2/9/2009: Certain genres breed on familiarity rather than originality. I think, to a degree, blues is in the latter category, whereby if you venture too far from the formula, it just ain´t the blues. So with that in mind, this is at the the top of its tree. A very well played and well recorded piece of exactly what is required by its audience – true to what it needs to be, and very well executed.
1/13/2009: Great Blues Band! I can tell they are very talented! Love the sexy voice!
1/8/2009: Oh Yeaah baby! Good old blues! Nice tone to the voice and nice overall sound to the songs.
Bergen Blues Band (N)
I år er det 30 år siden Bergen Blues Band ga ut sin svært så kritikerroste første plate. Hungry John (bildet) var som kjent frontfigur i bandet, og for tiden er han igang med å planlegge jubileumsmarkeringen. Det vil bli utgitt en CD med utvalgte Bergen Blues Band-låter, og i tillegg har han samlet noen av de tidligere bandmedlemmene til en omfattende jubileumsturne.
Bergenspublikum fikk en forsmak på det «nye» Bergen Blues Band da de hadde førpremiere på Madam Felle fredag 4. desember i fjor. Dette var det tydeligvis svært mange som har ventet på, – da undertegnede ankom kl. 22.00 var det allerede stinn brakke og utsolgt. Og det var et forventningsfullt publium som var møtt opp. Kl. 22.30 går bandet på scenen, og stemningen er til å ta og føle på.
– Det er 30 år siden – er dere klar? skriker John Magnar i mikrofonen.
Taket letter seg og konserten er i gang. De åpner med tre helt nye låter før velkjente Jump’n Shout’n Dance kommer som nummer fire. Nå koker det i salen. De fortsetter med Hey Mama, Truck Driver, Airport Blues, Brand New Microphone og Depression – gamle klassikere på rad og rekke
Etter 30 år leverer fortsatt Bergen Blues band så det holder. Gled dere når bandet kommer til en plass nær dere! For undertegnede var konserten en sterk sekser! I bandet på Madam Felle hørte vi i tillegg til Hungry John Ole Thomsen og Atle Johannessen på gitar, Aksel Fjæra på bass og Willy Korneliussen på trommer.
Vi fikk noen ord med John Magnar i det overfylte lokalet og spurte ham hva som skjer videre.
– 2010 blir et travelt år, sier han. – Vi skal gi ut samle-cd med låter fra de tre platene vi har gitt ut, og vi er allerede booket på flere festivaler neste år, blant annet på Codstock i Henningsvær, Saltenbluesen, Dalane Bluesfestival og Skånevik Bluesfestival. I tillegg er det mange som ikke er bekreftet ennå.
– Hva skjer med Mad & Hungry og Hungry John Bluesband videre, spør vi.
– Ingen av disse prosjektene blir lagt ned, men det blir mest fokus på Bergen Blues Band i 2010, avslutter hovedpersonen. ( Fra Blues News )
Frigaard (N)
Terje frigaard er en entertainer, vokalist, låtskriver, munnspiller & bandleder som har høstet god omtale, etter live show på diverse klubb- & festivalscener, som bl.a. Skånevik blues festival.
Materialet frigaard presenterer live er en blanding av låter frigaard selv har signert & hans versjoner av låter fra hoved inspirasjonskilder som:
The fabulous thunderbirds, zz top, the georgia satellites & whitesnake.
Frigaard er et fyrverkeri av en live entertainer som leverer et tøft, stilfullt & gnistrende rock & blues show med et strålende band i ryggen.
Bjørn Berge (N)
Han har vært her flere ganger, alltid med stor suksess. Dagbladet skriver om hans siste CD – Fretwork i fjor : Hans første studioalbum på tre år er også hans mest varierte. Gjennom å inkludere bysbarnet Øyvind Staveland (Vamp) på bratsj og fele, har haugesunderen lagt en ny dimensjon til sin musikk — noe som er særlig tydelig på det suverene åpningssporet «Crazy Times».
Berges konsert under Notodden Blues Festival var både en manifestasjon av ham som liveartist — helt aleine — og et varsel om en kursendring bort fra iveren etter å sette ny «verdensrekord i raskt gitarspill» hver gang.
Berge har Endelig ser det ut til at verden også er i ferd med å oppfatte det samme, og det hersker tilstander rundt om i Europa, som er minst like ville som da Bjørn veltet over Norge i -98-99-00-01 osv. Status pr i dag er at Bjørn har store festivaljobber i Frankrike, Italia, Tyskland, Danmark osv, med Roskilde og Arezzo Wave Love Festival i Italia foran 25 000 tilskuere som noen av høydepunktene. Et uttall tv og radiojobber, helsides oppslag i riksdekkende aviser rundt i Europa, fanklubber og omreisende gitarfriker er en del av hverdagen for Bjørn på hans Europa-tokt, som i fjor var 90+ spillejobber på Europas viktigste rockeklubber og festivaler.
Her til lands har vi en såpass optimistisk og støttende innstilling til nordmenn som bor i bandbuss langs reperbahn og spiller for pils på slitne rockeklubber at vi sender NRK og riksaviser med på lasset for å følge med. Det er snart på tide at noen heiser blikket litt, og får med seg at Bjørn Berge faktisk aldri har trengt det.
Fakta:
* En av Europas mest ettertraktede liveartister.
* 11 utgitte album. Siste utgivelse «Fretwork»
Aynsley Lister (UK)
Aynsley repeterer ikkje musikken frå i går. Han er inspirert av dei tidlege 60 åra sin RB-musikk og tar nøkkelelement derifå og blandar dei med meir tidsaktuelle melodiske og lyriske element. Han er ein av få som i dag spelar bluesrock på ein moderne og hjarteleg måte. Med mykje vitalitet. Hans hardslåande rytmer minner mykje om den unge Clapton. Etter at han signerte kontrakt med plateselskapet RUF Records har han spelt inn fire soloalbum i studio og to livealbum – eit solo akustisk og eit saman med ein DVD i eit Rockpalast TV show i Tyskland.
Les meir frå biografien på websida hans:
Since signing to Ruf Records, Lister has recorded four solo studio albums, and two live albums – one solo acoustic and one along with a live DVD for Germanys ROCKPALAST TV show. He has sold over 75,000 records and now headlines many of the major festivals throughout Europe where he has played alongside blues legends such as Buddy Guy, John Mayall, and Robert Cray aswell as big name pop artists such as Bryan Adams and Fun Lovin’ Criminals. His recorded work has seen him working with Producers Jim Gaines (Santana, SRV) and Greg Haver (Manic Street Preachers, Catatonia)
In more recent times 2006 saw Lister recording in Clarksdale, Mississippi and Memphis Tennessee where he worked again with Jim Gaines on the Ruf Records collaboration ‘Pilgrimage’. With Gaines producing Lister debut for the label in 1999, it was almost 7 years to the month that they had previously worked together. In September of that year his album ‘Everything I Need’ was released stateside in preparation for this years debut tour.
UPSIDE DOWN is Lister’s fourth studio album and his first to contain all originals. Every aspect and quality that his fans have now come to expect is there, from the raunchy guitar, the melodic voice to the infectious songs but to simply pronounce this release another worthwhile effort would be an injustice indeed: The result is his strongest, boldest and most compelling album to date that could quite easily crossover into the mainstream.
Trampled Under Foot (US)
Dei tre unge søskena i tok det norske publikumet med storm på Notodden Blues Festival for to år sidan. Dei var på alle sine lepper kort tid etter deira første opptreden. No i sommar kjem dei for tredje gong til Skånevik Bluesfestival. Du kan verkeleg gle deg!
Vi har gjort eit kupp enno ein gong: Dei tre unge søskena Trampled Under Foot frå USA kjem altså til årets festival. Namnet sitt har dei tatt frå ein Led Zeppelin – låt. I fjor gjorde dei som kjempesuksess i Skånevik og på Notodden og publikum har forlanga at dei kjem tilbake i år. Dette er verkeleg artistar som har slått til på kort tid. Kva tid opplevde du sist eit band beståande av tre familiemedlemmer med to venstrehente gitaristar og tre svært gode vokalistar, både kvinnelege og mannlege. TUF vant International Blues Challenge i 2008 og er heilt spesielt blues band med store kvalitetar. Danielle er ein strålande bluessongar og ein dyktig bassist. Kris er ein god trommeslager som også kan synga. Nick er ein fantastisk gitarist som vant Albert King Award for den mest lovande bluesgitaristen i USA for 2008. Desse ungdommane er eit prov på at bluesen verkelg har ein stor framtid!
Billy T Band ( N/US )
”L.O.V.E. (just a silly notion)”: Billy T Bands 2. skive slippes i butikk mandag 25. januar. Den fortsetter der den forrige (A Little Mixed Up) slapp med et knippe låter som er inspirert av amerikansk Soul, Blues, R&B og Swamp Rock. Denne gangen er hovedfokus på eget materiale, ispedd noen obskure godbiter fra ” my wasted youth”, for å bruke Bill sine egne ord. I tillegg dukker Sveriges og kanskje Europas mest sjelfulle bluesvokalist, Sven Zetterberg opp og gjør et par uforglemmelige duetter sammen med Billy T.
Er du bevandret i norsk bluesmiljø kjenner du helt sikkert til dette bandet som vokste ut av husbandet på nå nedlagte ”Muddy Waters” i Oslo tidlig på 2000-tallet. Med William ”Bill” Troiani i front på vokal og bass er dette bandet noe av det beste du får servert innen blues-sjangeren her på berget. Nå skal det være sagt at dette ikke er noe rent bluesband. De har både elementer av klassisk R&B, Soul, Rock og Funk som alltid farger det totale lydbildet.
Bill er født og oppvokst i New York men har vært bosatt i Norge de sist 12 åra. Både han og resten av bandet har samarbeidet med en rekke kjente musikere i inn- og utland. Bill har lang fartstid med bl.a. Tom Russell og Eddie Kirkland i tillegg til flere år som leder av husbandet på Muddy Waters, hvor bl.a. Kid Andersen og Amund Maarud fikk slipt talentet sitt. I tillegg til Bill består Billy T Band av en gjeng med eminente musikere som har opparbeidet seg en tilhengerskare i Norge og utlandet. Dette gjennom utallige opptredener på konsertscener, fra Oslo via Moskva til New York.
Billy T Band er: William ”Bill” Troiani: Bass og vokal. Håkon Høye: Gitar og vokal. Ian F. Johannessen: Gitar. Alexander Pettersen: Trommer.
Vetrhus Bluesband (N)
Vetrhus, Norges heftigste bluescruiseband. Bluesbandet fra Odda har gjennom to tiår ”invadert” mange Norske bluesscener. Her har de skapt herlige stemninger for sitt trofaste publikum. Noen nye fjes dukker også opp i ny og ne, men de fleste har vi sett før. Bandets publikum er gjerne på jakt etter ”the good time” og det får de til gangs sammen med Vetrhus.
Disse fem gutta fra Odda gjør seg like godt i det store formatet som på de små tette scenene, men ingen band sprudler slik over av spilleglede som Vetrhus når de mønstrer ombord på MS Midthordaland.
På akterdekk vil du kunne oppleve miksen av et festivalstemt publikum, et serviceminded mannskap og et band i full fyr. Vetrhus er kjent for ikke å spare på kruttet, og dette er noe publikum vet å sette pris på.
Du er herved invitert til et forrykende bluesrockshow i Skånevik. Når MS Midthordaland glir utover Skåneviksfjorden, og silkebrisen er på topp, lover gutta i Vetrhus en konsert du sent vil glemme.
Hereide & The Bluesgangsters (N)
Bandet har siden 2005 imponert publikum med sine utadvendte og energiske framføringer. De møttes på musikklinja på Stord VGS, og ha siden spilt sammen på mange ulike arrangement. Gangstergutta kan fronte med storslagne meritter. Talentprisvinnere under Skånevik Bluesfestival 2006, bandet har oppvarmet for artister som blant anna: Paul Rodgers, Pretty Things, Hungry John og Tommy Kristiansen. I 2006 deltok Bluesgangsters på Notodden Bluesfestival. I 2007 havna HBG i studio for første gang, og etter en kort og hektisk helg blei resultatet plata ”No Sugar”.
Etter en periode der medlemmene i HGB hadde andre prosjekter, kom de i august 2009 sammen igjen for å starte opp som ein energisk og sprudlende trio. Det nye og spektakulære showet har inspirasjon fra bluesstorheter som: Eric Clapton, Peter Greens Fleetwood Mac, Buddy Guy, Stevie Ray Vaughan, Freddie King, Robben Ford og John Mayer. Bandet speler en miks mellom den gamle og ”ekte” storbybluesen, og den moderne funky powerbluesen i arven etter SRV.
Nå er guttene i Hereide and the Bluesgangsters klare for veien og er ledig for booking.
Glem gangstarap. Gangsterblues er den nye vinen!
Besetningen:
Bård Henrik Hereide – Vokal/Slagverk (Skånevik)
Simon Sandvik – Bass (Bømlo)
Stig Are Sund – Gitar (Os)
”Responsen under konserter har hvert fantastisk, på konsertene gir de alltid full gass og har fått mange til å lukke opp øyene. Alle i bandet har etter kvart opparbeidet seg mye konserterfaring og er omtalte som et «showband».
